Kongeetappen i årets Trans-alp er etappe 2. 101km og 3500 høydemeter forteller at dette ikke er noe walk-over for å si det sånn.

Som de som har lest de foregående innleggene forstår er det å faktisk klare å stå på startstreken ikke automatisk gitt hvis man flyr med Norwegian. Men i dag gikk altså starten med begge lagene våre på startstreken.

Etter gårsdagens fotballkamp var stemningen noe lysere, da det ble forespeilet at arrangørens sykkelsponsor (Scott) sannsynligvis hadde noen sykler tilgjengelig for utleie på enkeltetapper. De ville imidlertid at vi skulle undersøke mulighetene lokalt først. Dessuten var gutta i manko på hjelm og sko som uansett måtte kjøpes inn. Derfor gikk turen til byens sportsforretning etter frokost. Utleiemulighetene var dessverre ikke noe å trakte etter, men det manglende utstyret ble kjøpt inn.

Da har de middels tilårskomne mosjonistene ankommet Imst som er startbyen for årets store utfordring. Det burde egentlig være flott, hadde det ikke vært for at vi har to sykler for lite! Ved ankomst München så ble det ventet og ventet på spesialbagasjen til vi endelig forsto at Tore og Freds sykler ikke kom til å dukke opp.

Javisst, da åpner vi bloggen vår her på Skiglider.no Man skulle jo tro dette ville dreie seg om ski, men selv de aller mest innbitte av oss innser at det vil få lite gjennomslag i en årstid som domineres av Fotball-vm og Tour de France.